Nettmegler.no

- alle meglere i Norge

Aksjemeglere
Eiendomsmeglere
Flymeglere
Skipsmeglere

 

 

 

Nettmegler.no

Meglere med buksene nede

Notar - Norges dårligste service

Notar eiendomsmegling er kåret til den bedrift i Norge som gir dårligst service. Kåringen er foretatt av NrK i programmet Forbrukerinspektørene. Kåringen fant sted 13. desember 2006. Notar hadde 57 % fornøyde kunder, mens to andre bedrifter hadde 40 % og 41 % i tilsvarende måling. Spørsmålet om hvilken av de tre som skulle kåres til den verste var opp til seerne. Hvorfor ble Notar kåret på tross av at de hadde det største antall fornøyde kunder av de tre? De to andre selskapene solgte Internett-tilknytning og sengetøy. Svaret er nok at du kan leve med skuffelser på disse områdene, men det føles meget alvorlig når du ikke kan stole på en megler som forvalter millioner av kroner i en handel som kanskje er ditt livs største.

Notar ble tatt på fersken i å drive egenhandel. Meglerne hadde kjøpt leiligheter som Notar hadde blitt betrodd salget av, for så å selge dem videre til en høyere pris. På denne måten fikk selgeren dårligere pris enn om budrunden var åpen for alle. Megleren beriket seg selv på oppdragsgivers bekostning. Dette er ikke bare uetisk, men også ulovlig og Kredittilsynet fratok Notar retten til å drive eiendomsmegling. (Selskapet er siden startet opp igjen med ny bevillingshaver.) Det er klart at det er alvorligere at den du betror en eiendomhandel, misbruker sin stilling, enn at du får dårlig hjelp i sengetøysdisken. Eiendomsmeglere må være uklanderlige. Det har ikke Notar vært. (Kilde: NrK)

Hvorfor tinglyse?

En avdelingsleder i Eie eiendomsmegling omsatte en seksjonert eiendom i 2006. Eiendommen var et hus på Røa som var blitt delt opp som horisontaldelt tomannsbolig. 2. etasje og loftet var seksjon 2 og første etasje var en seksjon 1. Kjelleren var felles vaskeri og boder for begge seksjoner. Nå var tidligere eiere blitt enige om å dele kjelleren slik at seksjon 1 fikk innrede et soverom i kjelleren, i strid med den tinglyste seksjoneringsbegjæringen. Seksjon 1 ble solgt uten at noe var tinglyst om at seksjon 1 hadde rett til å ha soverom i seksjon 2 sin bod. I dette tilfellet ville en ny kjøper av seksjon 2 kunne forlangt soverommet fjernet fordi seksjon 2 har en tinglyst rett til det. Megleren kunne ikke skjønne hvorfor noe måtte tinglyses. "Man tinglyser jo ikke kjøpekontrakten heller" opplyste hun. Først da advokat ble koplet inn, ville Eie eiendomsmegling tinglyse den endrede bruken av kjelleren. Eie eiendomsmegling ville ville gjennomføre oppgjøret selv om naboen hadde tinglyst rett til potetkjeller i boligens underetasje og ville at kjøper skulle ta risikoen på om potetkjelleren kunne brukes som soverom og om sameiet lot seg reseksjonere. Tvisten er ennå ikke løst. Lærdom: velg en megler som vet hva hun driver med. Dersom du også lurer på hvorfor ting må tinglyses, finner du svaret her.  

Vis meg listene:

En næringsmegler hos Krogsveen på Bekkestua opererte i 2006 med "lister" av leietakere for kontorer. Meldingen er klar: "kom til meg med utleieoppdraget for vi har bedre muligheter for utleie enn andre meglere. "

Da Krogsveen ble kontaktet for å få leid ut noen kontorer, ønsket Krogsveen å annonsere. Dette fant oppdragsgiveren underlig i og med at de berømte listene burde inneholde et vell av interessenter. "Hvis du venter at vi kan skaffe leietakere uten å annonsere, er jeg redd vi ikke kan hjelpe deg" uttalte en person hos Krogsveen. "Jeg kjenner ikke til noen lister, men jeg skal be min kollega ringe deg." Kollegaen, som var den som hadde skrytt av listene, ringte tilbake og innrømmet at listene ikke eksisterte. Faktisk var det slik at Krogsveen hadde ca. 1.000 kvadratmeter kontor ledig i sitt eget hus! "Dette med listene kan være noe jeg har skrytt på meg i et lystig lag" avsluttet megleren hos Krogsveen. Vi andre kaller det å lyve.

En næringsmegler hos DnB NOR eiendomsmegling i Tønsberg tilbød en gårdeier i 2007 å leie ut et lokale til en kunde han hadde som lokalet ville passe perfekt til. "Kunden" hadde lenge ønsket seg akkurat et slikt lokale og kunne betale det utleieren forlangte. Megleren ville bare ha 15 % av ett års leie. Utleieren sa som du også bør gjøre: "OK, så leier vi det ut til din kunde for vår pris." Da kom den vanlige leksen om at det måtte annonseres! Plutselig hadde megleren ingen kunde på hånden. Vi andre kaller det å lyve. 

 

Annonser:

 

      

Sist endret: 06 juli 2007