Nettmegler.no

- alle meglere i Norge

Aksjemeglere
Eiendomsmeglere
Flymeglere
Skipsmeglere

 

 

 

Nettmegler.no

Ord og utrykk

Megler = Hvem som helst. Megler er ikke en beskyttet tittel og enhver kan kalle seg megler.

Eiendomsmegler = Person med utdannelse innen eiendom. Eiendomsmegler er en beskyttet tittel forbeholdt Statsautoriserte eiendomsmeglere og advokater.

Meglerforetak = Selskap som driver meglervirksomhet og som må stille sikkerhet for økonomisk tap og som har én faglig leder som må være eiendomsmegler. Et meglerforetak kan ha et ubegrenset antall ufaglærte "meglere".

Mellomfinansiering = Lån ytet for å muliggjøre at selger av en eiendom kan legge ut kjøpesummen for en ny eiendom, før oppgjøret for den solgte eiendommen er utbetalt. Som en overgangsordning er altså to eiendommer finansiert på en hånd.

Heftelse = Begrensning i den frie eiendomsrett. Oftest er det snakk om pengeheftelser. En bank kan for eksempel ha pant i eiendommen for inntill en million. Eiendommen behøver ikke være belånt med hele eller deler av beløpet, men banken har sikkerhet for et mulig lån ved pant i eiendommen. En viktig del av en eiendomshandel er å rydde opp i pengeheftelsene slik at den nye eier ikke overtar en eiendom med heftelser. Ofte er det praktisk at eiendomsmegleren bistår med å opprette nye heftelser i forbindelse med salget. Oftest er det kjøpers bank som ønsker pant for sitt lån til kjøper. Heftelser kan også være servitutter. Heftelser må være tinglyst for å gjelde overfor en ellers godtroende kjøper.

Hjemmel = Den som står oppført i grunnboken som eier av en eiendom, kalles hjemmelshaver. Den som har hjemmel til eiendommen er ikke nødvendigvis eieren eller selgeren. Arvingene kan for eksempel både være eiere og selgere av en eiendom, mens  avdøde forsatt er oppført som hjemmelshaver. Den som har hjemmelen til en eiendom kan pantsette og selge den til en godtroende kjøper. Det er derfor meget risikabelt at en lar en annen være hjemmelshaver.

Servitutt = En heftelse som ikke direkte er en pengeheftelse. Typisk er at naboer har rett til å kjøre over eiendommen, ha sine vann og kloakkledninger i grunnen (og om nødvendig grave opp hagen for å reparere dem) eller det kan være at det ikke skal settes opp flaggstang på eiendommen eller gjerde rundt den. Servitutter må være tinglyst for å gjelde overfor en ellers godtroende kjøper.

Skjøte = Dokument som overfører eiendomsretten til en eiendom.

Overskjøting = Prosessen der en tinglyser eiendomsoverdragelsen.

Tinglysning = Offentliggjøring av en rettshandel, for eksempel en eiendomshandel. Når handelen er tinglyst, kan alle se hvem som eier hva og hvilke heftelser som finnes. Det tinglyste føres i grunnboken.

Grunnboken = Offentlig register over eiendommer. Grunnbøker ble tidligere ført av de enkelte rettskretser, men nå overføres tinglysing gradvis til Statens kartverk på Hønefoss. Statens kartverk vil til slutt ha ett sentralt eiendomsregister for hele landet. Det som er registrert i grunnboken skal antas å gjelde og det som ikke står der skal antas å ikke gjelde. Dette innebærer at en godtroende tredjemann C, kan kjøpe en eiendom fra person A, få skjøte av A og få skjøtet tinglyst slik at C blir eier av eiendommen. Alt dette selv om person B tidligere hadde kjøpt eiendommen av A, betalt fullt oppgjør, fått skjøte på eiendommen, men ikke tinglyst skjøtet. Det er altså meget viktig at tinglysingen går rett for seg. Oppgjør og overskjøting er den viktigste grunnen til at en bør velge megler. Går noe galt, kan en kreve at megleren erstatter tapet. Se et eksempel der megleren ikke gjorde jobben riktig.

Rettsvern = Rettsstatens eller offentlighetens vern. Det som er tinglyst og ført i grunnboken er det som gjelder foran alt annet som er avtalt om det samme. Om to naboer har avtalt at eiendom B skal bruke eiendom As garasje til evig tid, har den avtalen ingen gyldighet overfor en godtroende kjøper av eiendom A som ikke fant noe tinglyst som heftelse på eiendom A. Har eier av eiendom B betalt kr. 100.000,- for garasjen, har han tapt sine penger. 

 

Annonser:

 

      

Sist endret: 30 januar 2007